tirsdag 4. oktober 2011

Hyttetur med gode venner


Hadde en flott tur på hytta med Nina, Jan-Erik, Sigbjørn og Odd. Lørdagen var fantastisk. Her følger noen bilder. Mye kunne vært sagt men lar bildene tale for seg.
Tinka og Cæsar

Ut på tur for å finne sopp til suppa
Tara
Cayenne
Afaia
Yaminah og Zarifa
Sirah
Junior
Nina og Odd på naturvippa

lørdag 24. september 2011

lørdag 3. september 2011

Åhhh er så glad alle prøver tatt av Zarifa i dag var bra :) deilig, da er det bare å komme tilbake i god form, spørsmålet er om formen kommer i tide.....................


fredag 2. september 2011

Skogtur i Konnerudmarka

 Junior i glade sprang
 her kommer jeg, ups
 Lek og moro
 Hva lukter det her tro?
 litt betenkt!
Hvor har det blitt av de andre?
 Godt med noe å drikke

Lenge siden........

Har tenkt å prøve å blogge litt igjen, mye bilder og lite tekst det må være tingen

fredag 31. desember 2010

Siste dagen i 2010

Begivenhetsrik avslutningen på året, så hangler jeg inn i det nye med feber, vondt i halsen og en grusom hoste, det har jo skjedd så mye de siste dagene at jeg rett og slett ikke har tillatt kroppen min å være syk, men kjente trøkken kom i utstillingsringen på Leto, der jeg frøys og svetta om hverandre, så nå blir det et par dagers hvile, før jeg skal på varetelling på søndag.og deretter starter oppkjøringa til årsoppgjøret på jobben, Vi var i Leto stilte Junior og Zarifa, fine kritikker på begge 2, Zarifa rød med CK og plassert som 4.BT i vinner og Junior fikk rød med HP. Han spenner alt av muskler slik at han kan se litt borzoiaktig ut (karperygg) dette gjør at det ser ut som han ikke har vinkler bak heller, han må lære seg å slappe av så ser han så mye bedre ut:) Zarifa er heller ingen enkel frøken å vise, er glad Magnus og Linda skal vise henne i Gøteborg.
Skulle jo passe Iba til Heidi, for å ta henne med på utstillinga, det endte jo i 5 timers leiteaksjon, og Heidi måtte komme med toget fra Lunde, Anette plukket henne opp i Drammen Tone, Chanett og Rifen var med på leitinga og det var Egil og Ole Christian også, det endte jo bra da, men må innrømme at jeg ikke hadde det særlig godt underveis, så for meg alle de verste scenarier, etter at hun hadde en lengre strekke på hovedveien nedenfor huset vårt, der de kjører så vasst og hvor det er mye tungtrafikk, vakre Iba var tøff, gradestokken viste sånn rundt minus 10, men hun holdt seg i bevegelse stort sett hele tida, er så gla for at Heidi tok den kjappe avgjørelsen at hun kom med toget. Iba forsvant kvart over 6 om kvelden, jeg skulle ta henne ut av bilen og åpnet bakluka veldig lite, vi har Junior her hjemme som kommer som et skudd når luka åpnes, så jeg syntes selv jeg var forberedt, åpner slik at jeg får armen inn og tak i lenka, hun ligger som en sfinks og skyter i forholdsvis stor fart ut av bilen og den lenka jeg trodde jeg hadde taket på blir bare "borte" jeg roper på henne, hun snur seg ikke engang men bare traver lett bortover veien, ringer inn til Egil , han og Ole Christian kommer tar med oss Sirah hun følger sporene hennes, Egil tar bilen for å prøve å finne henne. Jeg ringer Heidi og deretter Tone, Tone er raskt på plass sammen med Chanett, Vi skjønner det er noe som lager kø på hovedveien, Iba løper omtrent midt i veibanen og panikken har tatt henne Egil prøver å få fatt i henne med hjelp fra andre bilister, men hun vil ikke, når hun da ikke vil komme får de henne i alle fall ut av veien, Men ikke for så lenge , vi omorganiserer oss i 3 team, alle utstyrt med tlf. og biler, jeg ringer Heidi igjen hun har bestemt seg for å ta ta toget, det er i Drm ca kvart over 9, jeg avtaler med Anette om at hun drar for å hente henne, flere av oss begynner å få litt dårlig med strøm på.tlf. utover kvelden, Heidi ringer radioen jeg ringer politiet , jeg kjører fra dør til dør i hele nabolaget hvor vi sist så henne og legger igjen telefonnr. mitt. Jeg har med meg Chanett, det er når vi er på vei ned til en gård et stykke fra hovedveien at vi ser ferske hundespor, men vi kan jo ikke med sikkerhet si at det er Iba, men det er ingen menneskespor ved siden, så vi er optimister, vi kommer ned til gården men der er det ingen hjemme, sporene blir litt borte og jordene er med nysnø og uten et eneste tråkket spor, klokka er rundt 9 og vi har ikke hatt syn av henne siden litt over 7 , noe over 2 timer , kjenner jeg begynner å få indre frysninger og føler meg uvel men , prøver å være optimist, Heidi vil være her om en halvtimestid, Chanett og jeg går å setter oss i bilen, plutselig står Iba der, Jeg åpner bildøra roper på henne hun ser tilbake på oss, glemmer at jeg har Rifen i bilen og døra står oppe, han hopper ut de leker sammen, men de er på vei oppover mot hovedveien, Chanett roper inn Rifen i et håp om at Iba følger Rifen men nei hun forsvinner igjen opp mot hovedveien, ringer Tone og Egil, Tone kommer først, litt stillere med tafikk utpå kvelden, til gjengjeld så kjører de ofte veldig fort de få som kommer, Tone får henne igjen ut av veien, og ned mot samme gård igjen, men denne gangen hopper Iba rett ut i skauen, vi har hodelykter og Tone og Chanett med Rifen sporer henne gjennom skogen, Egil vokter slik at vi unngår å få henne ut på hovedveien igjen, jeg tar plass ved gården vi sist så henne, litt over halv 10 kommer Heidi, Tone tar henne med en tur der hun sist ble sett, men ingen Iba, Anette kjører henne opp til en stikkvei litt lenger opp fortsatt ingen Iba, jeg tar kontakt med de andre, må på do , og bestemmer at vi trenger litt varm kaffe, frosten har tatt meg og jeg bare skjelver, går på do lager kaffe og lader telefonen den har allerede gitt beskjed noen ganger om at den begynner å gå tom, så ringer tlf.det var en fyr fra en de første bondegårdene jeg la igjen nr. mitt, jeg ringer til Anette og hun og Heidi tar en sjekk etter de anvisninger vi fikk, nei ingen Iba, vi avtaler å møtes i et kryss der vi har observert henne flest ganger , er i farta til å gi Egil litt kaffe, han hadde vel mindre klær enn meg på seg og hadde vært like lenge ute,Vi diskuterer hvordan vi skal legge opp strategien, så plutselig dukker Iba opp igjen, hun snur og traver andre veien, vi kjører etter, hun forsvinner opp i skauen, Heidi går aleiene, vi andre står på post på strategiske steder langs hovedveien, slik at vi kan få sakket farten på bilene om hun skulle komme løpende ned på veien igjen, Så kommer Egil kjørende med Heidi og Iba, klokka var nå blitt rundt kvart over 11,dagens mareritt var endelig over, noen timer og et par glass rødvin seinere kunne vi endelig gå å legge oss.

søndag 26. desember 2010

Romjul.......


Det er så deilig å ha fri å bare kulen, sitter i sofaen og koser meg med hundene, vi har vært på skauen og de har fått løpt løse, var jo bare 10 minus i dag så selv Zarifa ville være med, Veslefrøkna er en snodig skrue, er det dårlig vær ekstremt kaldt eller hun bare ikke føler for det så er det et ork å ha henne med på tur, hun henger etter og viser klart og tydelig at dette har jeg virkelig ikke lyst til. Vi var jo kun på en lc-prøve i Sverige i år, på Norberg, været var veldig skiftende, med perioder hvor det virkelig øste ned med regn, jeg prøvde å varme opp Zarifa til løpet, hun visste hva hun skulle og var egentlig bare interessert i å komme nærmest mulig banen, men noen oppvarmingsrunder var av null interesse, kom i snakk med en svenske som så mitt litt kryp som krøp sammen og ikke hadde lyst til å bevege seg, og hun skal løpe spurte svensken ja hun skal jo det svarte jeg, han så svært så skeptisk ut, men dårlig vær plager henne i spesielt på lc, så hun løp som hun alltid gjør på banen veldig bra, han kom bort etterpå svensken og gratulerte oss, han var særs imponert av den lille myran som han kalte henne. Og sånn er hun, ser svært så unnseelig ut, men det er krutt i den lille kroppen.
Har byttet litt fòr på hundene i høst og Zarifa som alltid egentlig har kjent ut som litt stripelsa har fått nydelig deilig bløt pels, hun er vakker den lille skapningen og hun har personlighet. De er vakre de 2 andre også, men Zarifa føles litt spesiell.
Sirah er jo bare godheten selv, snill tålmodig og litt dronningaktig, hun er lett å ha med å gjøre, lett å snakke til og jeg vet hvor jeg har henne, hun bjeffer aldri, men hun har noen rare uartikulerte lyder som hun ofte tar frem i lek og moro. Yaminah har de samme lydene, de er lynnemessig veldig like de 2 søstrene.

Junior er verdens mest kosne gutt,mot mennesker, men akk så usikker på seg selv, tenåringsnykker, forhåpningsvis:) Å gå tur å møte andre hannhunder er ikke det enkleste, han er passe fjanten, og det stresser både meg og jentene, så jeg er vel ikke flink nok til å håndtere situasjonen, vi henger oss på et lydighetskurs på nyåret, sånn at han og jeg får noe sammen som bare er vårt, han takler ofte situasjonen på tur mye bedre når vi ikke har med jentene, så han trenger nok mer individuell oppfølging enn de 2 andre.
Ønsker dere alle en riktig deilig romjulstid :)



søndag 28. november 2010

Hurra, hurra , hurra

Zarifa ble 2.beste tispe på dogs4all, stilte henne i brukshundklassen, 29 tisper og hun slo 27 av de , mange flotte meritterte tisper, takker Belle Skogland og Magnus Arbilden for flott handling.