Begivenhetsrik avslutningen på året, så hangler jeg inn i det nye med feber, vondt i halsen og en grusom hoste, det har jo skjedd så mye de siste dagene at jeg rett og slett ikke har tillatt kroppen min å være syk, men kjente trøkken kom i utstillingsringen på Leto, der jeg frøys og svetta om hverandre, så nå blir det et par dagers hvile, før jeg skal på varetelling på søndag.og deretter starter oppkjøringa til årsoppgjøret på jobben, Vi var i Leto stilte Junior og Zarifa, fine kritikker på begge 2, Zarifa rød med CK og plassert som 4.BT i vinner og Junior fikk rød med HP. Han spenner alt av muskler slik at han kan se litt borzoiaktig ut (karperygg) dette gjør at det ser ut som han ikke har vinkler bak heller, han må lære seg å slappe av så ser han så mye bedre ut:) Zarifa er heller ingen enkel frøken å vise, er glad Magnus og Linda skal vise henne i Gøteborg.
Skulle jo passe Iba til Heidi, for å ta henne med på utstillinga, det endte jo i 5 timers leiteaksjon, og Heidi måtte komme med toget fra Lunde, Anette plukket henne opp i Drammen Tone, Chanett og Rifen var med på leitinga og det var Egil og Ole Christian også, det endte jo bra da, men må innrømme at jeg ikke hadde det særlig godt underveis, så for meg alle de verste scenarier, etter at hun hadde en lengre strekke på hovedveien nedenfor huset vårt, der de kjører så vasst og hvor det er mye tungtrafikk, vakre Iba var tøff, gradestokken viste sånn rundt minus 10, men hun holdt seg i bevegelse stort sett hele tida, er så gla for at Heidi tok den kjappe avgjørelsen at hun kom med toget. Iba forsvant kvart over 6 om kvelden, jeg skulle ta henne ut av bilen og åpnet bakluka veldig lite, vi har Junior her hjemme som kommer som et skudd når luka åpnes, så jeg syntes selv jeg var forberedt, åpner slik at jeg får armen inn og tak i lenka, hun ligger som en sfinks og skyter i forholdsvis stor fart ut av bilen og den lenka jeg trodde jeg hadde taket på blir bare "borte" jeg roper på henne, hun snur seg ikke engang men bare traver lett bortover veien, ringer inn til Egil , han og Ole Christian kommer tar med oss Sirah hun følger sporene hennes, Egil tar bilen for å prøve å finne henne. Jeg ringer Heidi og deretter Tone, Tone er raskt på plass sammen med Chanett, Vi skjønner det er noe som lager kø på hovedveien, Iba løper omtrent midt i veibanen og panikken har tatt henne Egil prøver å få fatt i henne med hjelp fra andre bilister, men hun vil ikke, når hun da ikke vil komme får de henne i alle fall ut av veien, Men ikke for så lenge , vi omorganiserer oss i 3 team, alle utstyrt med tlf. og biler, jeg ringer Heidi igjen hun har bestemt seg for å ta ta toget, det er i Drm ca kvart over 9, jeg avtaler med Anette om at hun drar for å hente henne, flere av oss begynner å få litt dårlig med strøm på.tlf. utover kvelden, Heidi ringer radioen jeg ringer politiet , jeg kjører fra dør til dør i hele nabolaget hvor vi sist så henne og legger igjen telefonnr. mitt. Jeg har med meg Chanett, det er når vi er på vei ned til en gård et stykke fra hovedveien at vi ser ferske hundespor, men vi kan jo ikke med sikkerhet si at det er Iba, men det er ingen menneskespor ved siden, så vi er optimister, vi kommer ned til gården men der er det ingen hjemme, sporene blir litt borte og jordene er med nysnø og uten et eneste tråkket spor, klokka er rundt 9 og vi har ikke hatt syn av henne siden litt over 7 , noe over 2 timer , kjenner jeg begynner å få indre frysninger og føler meg uvel men , prøver å være optimist, Heidi vil være her om en halvtimestid, Chanett og jeg går å setter oss i bilen, plutselig står Iba der, Jeg åpner bildøra roper på henne hun ser tilbake på oss, glemmer at jeg har Rifen i bilen og døra står oppe, han hopper ut de leker sammen, men de er på vei oppover mot hovedveien, Chanett roper inn Rifen i et håp om at Iba følger Rifen men nei hun forsvinner igjen opp mot hovedveien, ringer Tone og Egil, Tone kommer først, litt stillere med tafikk utpå kvelden, til gjengjeld så kjører de ofte veldig fort de få som kommer, Tone får henne igjen ut av veien, og ned mot samme gård igjen, men denne gangen hopper Iba rett ut i skauen, vi har hodelykter og Tone og Chanett med Rifen sporer henne gjennom skogen, Egil vokter slik at vi unngår å få henne ut på hovedveien igjen, jeg tar plass ved gården vi sist så henne, litt over halv 10 kommer Heidi, Tone tar henne med en tur der hun sist ble sett, men ingen Iba, Anette kjører henne opp til en stikkvei litt lenger opp fortsatt ingen Iba, jeg tar kontakt med de andre, må på do , og bestemmer at vi trenger litt varm kaffe, frosten har tatt meg og jeg bare skjelver, går på do lager kaffe og lader telefonen den har allerede gitt beskjed noen ganger om at den begynner å gå tom, så ringer tlf.det var en fyr fra en de første bondegårdene jeg la igjen nr. mitt, jeg ringer til Anette og hun og Heidi tar en sjekk etter de anvisninger vi fikk, nei ingen Iba, vi avtaler å møtes i et kryss der vi har observert henne flest ganger , er i farta til å gi Egil litt kaffe, han hadde vel mindre klær enn meg på seg og hadde vært like lenge ute,Vi diskuterer hvordan vi skal legge opp strategien, så plutselig dukker Iba opp igjen, hun snur og traver andre veien, vi kjører etter, hun forsvinner opp i skauen, Heidi går aleiene, vi andre står på post på strategiske steder langs hovedveien, slik at vi kan få sakket farten på bilene om hun skulle komme løpende ned på veien igjen, Så kommer Egil kjørende med Heidi og Iba, klokka var nå blitt rundt kvart over 11,dagens mareritt var endelig over, noen timer og et par glass rødvin seinere kunne vi endelig gå å legge oss.
